Om Glad av mat

Kan det være maten jeg spiser som er årsaken til at jeg føler meg sliten og nedstemt i hverdagen? Kan det være ustabilt blodsukker som er grunnen til at humøret mitt svinger, og at små ting kan føles som store problemer? Første gang jeg hørte om at dette kunne være tilfelle, håpet jeg at det ikke var sant. Hva skulle jeg ellers spise, enn det jeg allerede spiste? Ble ikke dette fryktelig stress? Men nysgjerrigheten tok overhånd; dette var jeg nødt til å teste ut. Litt etter litt fant jeg frem til annen type mat – og oppdaget samtidig en hel ny verden av krydder og gode smaker. Jeg oppdaget at det var opp til meg om dette skulle bli stress eller kos. En omstilling begynte i hodet, og det tok tid å justere tankene. Men litt etter litt gikk det seg til, og jeg lærte stadig nye ting både om smaker, tilberedningsmetoder og hvordan maten kan påvirke oss. Jeg følte meg sterkere, gladere og mindre sint. For å sitere min datter: “Mor, du er blitt snillere etter at du sluttet med melk og gluten”.

Gluten og melk

Så hva er vitsen med et kosthold uten melk og gluten? Prøv det! For min del trengtes ingen tester, det var nok å redusere inntaket, så kjente jeg lettelsen i kroppen. Gluten og melk gir forskjellige reaksjoner i kroppen. Det mange erfarer er at hodet klarner når gluten kuttes helt ut. Energien og livsgnisten kommer tilbake, og man får lyst til å gjøre ting. Med melk er det annerledes. Erfaringen her er at melka virker som speed, man blir overaktiv og klarer ikke å slappe av. Kort fortalt er det slik at proteinene vi spiser brytes ned til aminosyrer i tarmen som igjen brukes til å bygge opp proteiner i kroppen. Melk- og glutenproteiner er så store at kroppen har problemer med å bryte dem ned skikkelig. Det dannes kjeder av aminosyrer som kalles peptider. Disse kan ikke kroppen brukes til noe, de hoper seg opp og kan føre til tretthet, konsentrasjonsvansker, nedstemthet, depresjon eller aggresjon. Å stoppe tilførselen av gluten- og melkeproteiner helbreder ikke, men det avlaster kroppen slik at den kan gjenfinne balansen.

Blodsukkerbalanse

Det er en høyt prioritert oppgave for kroppen å holde blodsukkeret stabilt. For høyt blodsukker er like farlig som for lavt. Når vi spiser raske karbohydrater, stiger blodsukkeret og kroppen kjører på med insulin for å få blodsukkeret ned. Blodsukkeret blir lavt, og for at det ikke skal bli alt for lavt, gir kroppen oss beskjed om å spise noe for å få blodsukkeret opp igjen. Vi spiser ikke fordi vi er sultne, men fordi blodsukkeret er lavt. Slik kan det bli litt av en blodsukkerberg- og dalbane gjennom dagen. Spiser vi mat som holder blodsukkeret stabilt, sparer vi kroppen for mye stress. Proteinene lages om til muskler, fettet brukes som energi og humøret holder seg stabilt. Vi slipper nedturen som kommer når kroppen endelig har bekjempet faren som høyt blodsukker utgjør.

Fett og karbohydrater

Det finnes to kilder til energi for kroppen: Fett og karbohydrater. De raske karbohydratene er lette å omsette til energi, derfor bruker kroppen disse først hvis den har tilgang på dem, og så lagrer den fettet. Spiser man blodsukkerstabilt, er det fett som er energikilden. Hvis kroppen ikke har tilgang på raske karbohydrater, blir den nødt til å bruke fettet til energi. Å gå over til en ny energikilde er en omstillingsprosess for kroppen. Det kan ta tid, og man bør ikke svinge for mye fra det ene til det andre. Det kan være slitsomt å stabilisere blodsukkeret, men så er det så deilig når det er gjort. Velvære er et stikkord her!